Maskepoesi

Jeg er faktisk ferdig med ett skjerf i Turvids mønster. det er strikket i Sisu på pinne 4,5.

Jeg har enkt å strikke et par til, men jeg har ikke bestemt meg for garn ennå.

Dette er altså mitt bidrag til utfordringen på Hobbyboden. Den finner du her.
Poenget er kort og godt at man har to mønster til rådighet, velg ett av dem, så er målet å se hvor mye forskjellig det kan bli av en og samme oppskrift.

Jeg valgte Moon River Scarf som mitt bidrag til utfordringen, det finner du enten på ravelry eller her:

Moon_River_Scarf.pdf

Jeg har også oversatt det til norsk, men med forbehold om ca 1000 feil siden det ble gjort på fem minutter og fordi jeg ikke har helt kontroll på alle mulige forkortelser og uttrykk.

moonrivernorsk.pdf


Selv kommer jeg til å forsøke meg på Turvids bidrag denne gangen.


Lykke til!

Det er kanskje ikke så rart at ting tar tid med en katt i huset? Oppskriften er denne i originalfarge. Jeg har brukt pinner 5,5 istedenfor 7 på nederste delen, for pinner over 6 klarer jeg nesten ikke å strikke med. Gleder meg til jeg skal over på 3,5, ja. Den er til ei venninne, hvis jeg skulle valgt selv så ville jeg hatt den i lilla, nemlig.

Litt kjedelig, men samboeren ville ha sokker. De er rett opp og ned i ribbestrikk på forsiden hele veien ned. Strikket i Viking Frøya på pinner 3. Litt fine ble de jo, og modellen var ikke helt sikker på om han ville vise leggene sine på den derre intarwebben.

Man har alltid et prosjekt. Og midt innimellom alle disse prosjektene må man ha et evigvarende prosjekt, det er jo helt klart. Det tas fram sånn dann og vann, mest når jeg finner på å kjøpe et par nøster til det. Jeg tror jeg er halvveis. Men jeg vet egentlig ikke, siden jeg ikke har målt noe som helst.

Ja, det skal med tid og stunder bli et teppe.

Jepp, sånn ser den ut. Kan ikke legge fra seg noenting her i huset, nei. Katten er av den oppfatning at alt skal prøveligges. Og da mener jeg alt. Jeg la den på bordet, gikk ut på kjøkkenet, kom inn i stua igjen, og der lå han. Lot som om han sov siden han vet at jeg ikke er noe glad i kattepels i strikketøyene mine.

Ut over det så har jeg kommet så langt at jeg har felt av til der heklerutene skal være i fronten, men ikke mer enn ca 2 cm lenger enn det på bak/venstre/høyre-stykket. Grunnen er mangel på pinner som duger. Alt jeg har er en skikkelig ekkel rundpinne fra Spar Kjøp og en bambuspinne som er delvis ødelagt. Kjøpe flere i morgen, ja.

En kveld. En stakkarslig kveld! En tråd fritidsgarn og en tråd kitten mohair på pinner 15. Det var som å strikke med tømmerstokker, det der gjør jeg aldri igjen med mindre jeg må!

Dette ble også gitt bort, siden jeg ikke bruker sånne ting selv. Hater å ha noe i halsen, nemlig. Så hvorfor strikke sjal? Jo, jeg skal i bryllup og måtte ha noe varmt utenpå den supertynne kjolen jeg skal ha på. Men dette ble helt feil, så jeg satte i gang med et sjal i kun kitten mohair på pinner 5,5. Det ble mye bedre, og det blogges når det er ferdig.

(Hjelpes, for et lite flatterende bilde. Jeg er ikke så potetformet som dette her antyder, altså.)

Det hender faktisk at man blir ferdig med småting. Sånn som dette skjerfet. Det er heklet i et mønster som jeg har funnet på Ravelry, under navnet Easy Ripple Afghan. Man trenger jo ikke å hekle et helt teppe selv om mønsteret indikerer det. Mottakeren ble veldig glad.

Heklet i dobbel drops alpaca, men jeg husker ikke hvilken nål. Det er omtrentlig tre meter langt.